Stian Soli

For søte lille kjære, hvordan skjønne bæret
Når du sier ja, men mener nei
Og at jeg kanskje burde hørt på tonefall
Og sett på kroppsspråk og hele situasjon
Ikke dratt, latt deg være hjemme alene
Når et ja aldri skal kunne mene
Noe mer enn at jeg burde skjønne greia selv
At det var nei – likevel

Kjærringknuten